Boligmarkedet i Tromsø

Boligmarkedet i Tromsø skiller seg ut i forhold til resten av landet. Kjenner du deg selv igjen blant de typene som bidrar til dette særpreget?

21457578 10155691457334084 915368331760960156 o

(Foto: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN, Krysspress)

I det store bildet er det de nasjonale økonomiske svingningene og variasjonene i rentenivået som bestemmer «temperaturen» i boligmarkedet. Slik er det selvsagt også med boligmarkedet i Tromsø, men det er flere ting som gjør at Tromsø skiller seg ut – både i forhold til egen landsdel og i forhold til nasjonale trender. I perioder med «hett» boligmarked er temperaturen på markedet i Tromsø langt høyere enn byens størrelse skulle tilsi. I perioder med «kjølig» marked, inntreffer stagnasjonen ofte tidligere i Tromsø enn i landets øvrige byer med størrelse av betydning.

Noen særtrekk ved Tromsø bidrar til det spesielle boligmarkedet.

Universitetsbyen

Tromsø har «alltid» vært en utdanningsby, allerede fra da lærerutdanningen ble etablert som «Tromsø seminarium» i 1848. Særlig tydelig har utviklingen vært etter at Norges arktiske universitet ble etablert (1968) og startet virksomheten sin i 1972. I dag har universitetet over 3.000 ansatte og nærmer seg 15.000 studenter. Den store andelen studenter er noe av årsaken til at så pass mye som 23 prosent av Tromsøs befolkning bor i leid bolig. Dessuten: Studenter er slett ikke bare ungdom som tar fatt på studier rett etter russetid eller førstegangstjeneste. Blant studentene finnes også voksne og veletablerte mennesker som gjennomfører videreutdanning, og som i løpet av denne studietiden ønsker å bo med en litt høyere standard enn det vi forbinder med «ungdom som ikke er kresen».

Kompetansebyen

Innholdet i begrepet «Ishavsbyen» har på noen generasjoner endret seg fra å handle om fangst i polarområdene og startpunkt for polare ekspedisjoner, til at byen i dag er sentral i internasjonal forskning i og omkring arktiske forhold. Det akademiske kompetansemiljøet bidrar til at Tromsø er en internasjonal by, med innbyggere med bakgrunn fra langt over 100 ulike nasjoner, og kompetansemiljøet påvirker også boligmarkedet: «Prosjektstillinger» er ikke bare forbeholdt bygg- og anleggsbransjen eller sesongbasert industri, men for Tromsøs del vel så ofte tidsavgrensede forskningsprosjekter.

Vekstbyen

Siden 1972, da de første studentene begynte ved Universitetet i Tromsø, har byen nær doblet seg i størrelse, fra de knappe 40.000 innbyggerne som den gang utgjorde Tromsø. I korte perioder av de årene som senere har gått, har byen vært preget av kjente «voksesmerter», som sosial uro, men den viktigste konsekvensen av sterk befolkningsvekst lar seg lese gjennom høye boligpriser. På de 20 siste årene har Tromsø vokst med 31 prosent, og mange hevder at et manglende tilbud av leieboliger har vært det viktigste hinderet for ytterligere vekst.

Trendbyen

Tromsø har båret tilnavnet «Nordens Paris» siden midten av 1800-tallet, den gang jentene i byen imponerte tilreisende ved å være særdeles motebevisste. Siden har begrepet vært brukt til å beskrive både utelivsbyen og kulturbyen. Så kan man selvsagt gjerne spørre seg om hva det vil si å være trendy i dag, hvor fortjent denne merkelappen er for å beskrive dagens Tromsø – eller hvordan denne beskrivelsen kan forklare særtrekk ved boligmarkedet. Men Tromsø er ikke veldig sterkt preget av de gamle familiemønstrene, med livslange ekteskap og tradisjonelle kjernefamilier med to voksne og to barn. Boligomsetningen er høy, flyttefrekvensen er høy og behovet for mange ulike boligtyper er tydelig.

Turistbyen

Den britiske skuespilleren Joanna Lumley har bidratt til å endre både Tromsø og Tromsøs boligmarked! I 2008 viste BBC for første gang hennes program der hun jaktet på nordlyset, og fant det i Tromsø – og siden eksploderte «nordlysturismen». For hotellene har vinterturismen blitt langt viktigere enn sommerturismen, og også boligmarkedet har endret karakter. Mange av de private utleierne som tidligere tilbød sine leiligheter til ordinært utleie, har nå satset på turister, og på AirBnB.